Mellom 1954 og 1960, midt under den Algeriske krigen, ble mer enn to millioner algeriske bønder – en fjerdedel av befolkningen – tvangsrelokalisert. De ble fjernet fra sine hjem og landsbyer og plassert i leirer kontrollert av det franske militæret, i en av de største og mest brutale tvangsflyttingene av en rural befolkning i historien. I denne konteksten av kolonivold satte Pierre Bourdieu og Abdelmalek Sayad seg fore å undersøke endringer i de fundamentale strukturene for bøndenes økonomi og tankegang. Ved å ødelegge de romlige og tidsmessige rammene for vanlig eksistens og omorganisere livet til bøndene, fullførte uprooting-prosessen det som den imperialistiske politikken om jordeigenes konfiskering og spredningen av monetær utveksling hadde påbegynt: 'depeasantisering' av agrariske samfunn som ble frarøvet de sosiale og kulturelle midlene til å forstå nåtiden og orientere seg mot fremtiden. Denne ødeleggelsen av den tradisjonelle livsformen ble ytterligere forverret av.
