I 'Urban Outcasts' tar Loïc Wacquant les leserne med på en reise inn i de svarte ghettoene i Chicago og de deindustrialiserte områdene i Paris. Boken bryter med den tradisjonelle og forenklede fremstillingen av urbane marginaliserte og viser at urbane forhold ikke er universelle. Wacquant baserer seg på en omfattende mengde originale feltstudier, spørreundersøkelser og historiske data for å argumentere mot ideen om at den amerikanske urbane kjernen etter 1960-årene er oppstått som følge av en 'underclass'. Han peker i stedet på den gjensidige tilbaketrekningen av markedet og staten, som er blitt forsterket av offentlige politiske tiltak som har fremmet rase-segregasjon og urban voldsomhet. I kontrast viser Wacquant at utviklingen av ekskluderende bydeler i europeiske byer ikke nødvendigvis fører til dannelse av ghettoer. Denne utviklingen er drevet av oppløsningen av arbeidermiljøer som følge av massearbeidsledighet, usikre arbeidsforhold og etnisk blanding av tidligere segregerte befolkninger, noe som fører til fremveksten av urbane former som han beskriver som 'anti-ghettoer'. Gjennom en sammenligning av den amerikanske 'Black Belt' og den franske 'Red Belt' gir Wacquant en dypere forståelse av tilstandene i storbyområdene.
