I boken "Urban Outcasts" tar Loïc Wacquant les leserne med på en dypdykk inn i de svarte ghettoene i Chicago og de avindustrialiserte områdene utenfor Paris. Wacquant bryter med de tradisjonelle og ofte eksotiserende fremstillingene i offentlig diskurs og akademisk forskning, og avdekker at urban marginalisering ikke er en ensartet opplevelse. Gjennom omfattende feltarbeid, undersøkelser og historiske data viser forfatteren at nedgangen i den amerikanske bykjernen etter 1960-tallet ikke kan forklares med fremveksten av en 'underklasse', men heller er et resultat av en felles tilbaketrekning av markedet og staten, forsterket av offentlige politikk som har ført til rasebasert separasjon og urban forlatthet. I europeiske byer, derimot, representerer spredningen av 'ekskluderingsdistrikter' ikke nødvendigvis dannelsen av ghettos, men er et resultat av oppløsningen av arbeiderklasseområder grunnet massearbeidsledighet, usikre arbeidsforhold, og etnisk miksing av tidligere segregert befolkning. Dette skaper urbane former som kan beskrives som 'anti-ghettoer'. Ved å sammenligne den amerikanske 'Black Belt' med det franske 'Red Belt', demonstrerer Wacquant hvordan statens rolle er avgjørende i disse prosessene.
