I løpet av de siste tyve årene har sosial urettferdighet økt betydelig i Storbritannia og USA, uavhengig av hvilket parti som er ved makten. Samtidig har begrepet sosial rettferdighet blitt undergravd. Mantraene om personlig ansvar og like muligheter brukes nå som unnskyldninger for å ikke gjøre noe med rikdomskonsentrasjonen blant de få på bekostning av mange, samt å stille stadig strengere krav til de fattige og sårbare. Med både innlevelse og skarpsindighet avdekker Brian Barry den svake logikken og virkelighetsforvrengningen som ligger til grunn for denne ideologien. Når vi først forstår hvordan den sosiale strukturen begrenser mulighetene, må vi erkjenne at en reell implementering av ideer som like muligheter og personlig ansvar vil kreve en fundamental omforming av nesten alle eksisterende institusjoner. Barry hevder at kun ved å holde ulikheter i formue og inntekt innenfor snørelange rammer kan vi realisere like muligheter innen utdanning, helse og autonomi.
