I løpet av det siste tiåret har psykoanalyse vært gjenstand for kontinuerlig kontrovers innen feminismen, og den har også fått en sentral plass i debatter innen humaniora om hvordan vi leser litteratur og kultur. I denne samlingen av essays fortsetter Jacqueline Rose sin utforskning av disse problemstillingene og argumenterer for et skifte av fokus – fra en vektlegging av seksualitet som skriving til betydningen av det ubevisste i våre kulturelle og politiske liv. Gjennom essays som tar for seg krig, dødstraff og diskusjonene rundt forførelse i relasjon til Freud, åpner hun opp feltet for det som kan kalles psykopolitikk. Til slutt, gjennom to omfattende essays om Melanie Klein og hennes kritikere, foreslår hun at det er på høy tid med en radikal nyskrivning av Kleins verk.
