I denne nye boken viser Alessandra Tanesini hvordan feministisk tenkning kan bidra vesentlig til studiet av Wittgensteins filosofiske verk, samtidig som hans arbeid kan inspirere feministisk refleksjon i nye retninger. Tanesini tilbyr en original tolkning av flere sentrale temaer i Wittgensteins filosofi. Hun argumenterer for at når vi undersøker hans arbeid gjennom feministiske linser, avdekker vi at han ikke først og fremst er opptatt av å gi løsninger på tekniske problemer innenfor filosofi om sinn, matematikk og språk. I stedet har hans bemerkninger om disse emnene som mål å gi innsikt i menneskelig endelighet, ensomheten til det moderne autonome selv, og våre relasjoner til andre mennesker. Dermed fremstår den moderne oppfatningen av individet som et kritisk mål for Wittgensteins filosofiske arbeid, både tidlig og sent. Denne oppfatningen har også vært en av de dominerende bekymringene innen samtidsfeministisk filosofi.
