Differential Diagnosis and Treatment of Children with Speech Disorder

Barnevernets taleterapeuter står overfor utfordringer knyttet til reduserte ressurser og stadig mer komplekse saksmengder. Denne nye utgaven tar opp deres bekymringer. Den presenterer normer for språkutvikling, der det skilles mellom evnen til å produsere tale lyder (artikulering) og typiske utviklingsfeil (fonologi). Forekomsten av taleforstyrrelser beskrives med data fra en britisk tjeneste, som gir viktig informasjon for tjenesteforvaltning. Effektiviteten av tjenestetilbudet vurderes for å vise at differensialdiagnose og behandling er effektivt for barn med taleforstyrrelser. Datainnsamlingen gir innsikt som kan påvirke prioriteringen av saksmengden. Forholdet mellom tale- og språkforstyrrelser undersøkes i lys av kliniske beslutninger om hvilke områder som bør fokuseres på i terapien. Nye kapitler gir detaljerte intervensjonsprogrammer for undergrupper av taleforstyrrelser, inkludert forsinket utvikling, bruk av atypiske feilmønstre og inkonsekvente feil.