Difteritt, kjent som 'barndommens dødelige plage', var en fryktet sykdom i USA på 1800- og tidlig 1900-tall. I New York City alene ble tusenvis av tilfeller rapportert hvert år, og dødstallene var høye. Leger og folkehelseeksperter anså difteri som en av de mest utfordrende sykdommene å behandle og kontrollere blant barn. I boken 'Childhood's Deadly Scourge' analyserer Evelynn M. Hammonds hvordan New York City ble den første byen i USA som anvendte laboratorieforskning innen bakteriologi og immunologi for å håndtere denne dødelige sykdommen. Dette markerte et banebrytende skritt i bruken av vitenskapelig medisin under en folkehelsekrise i landet. For å oppnå kontroll over difteritt, fremhever hun viktigheten av å fjerne den negative stigmaen assosiert med sykdommen, samt å sikre tilgang til behandling og forebyggende vaksiner for hele den utsatte befolkningen. Innen 1930 hadde immuniseringen av tusenvis av mennesker vist seg å være en suksess.
