I løpet av det sekstende og syttende århundre skjedde det en radikal endring i mønstrene og rammene for europeisk tenkning. Etter oppdagelsene som ble gjort gjennom teleskopet og den kopernikanske teorien, ble forestillingen om et ordnet kosmos med 'fikserte stjerner' erstattet av en oppfatning av et uendelig univers, både i tid og rom. Dette skiftet fikk betydelige og vidtrekkende konsekvenser for menneskelig tenkning. Alexandre Koyre analyserer denne revolusjonen i lys av den forandringen som skjedde i vår forståelse av universet og vår plass i det, og viser hvor avgjørende denne forandringen var for utviklingen av den moderne verden.
