Genetisk forskning inntar en stadig mer dominerende rolle innen medisin, både i USA og i mange andre industrialiserte nasjoner. I sin banebrytende studie undersøker Susan Lindee institusjonene, disiplinene og ideene som har ført til en omformulering av genetisk medisin, fra å være et marginalt felt på midten av 1950-tallet til å bli en sentral forskningsfront innen biomedisin. Ved å spore arbeidet til genetikkere og andre eksperter i deres forsøk på å identifisere og klassifisere sykdommer i den eksplosive perioden mellom 1950 og 1980, avdekker Lindee de individuelle 'sannhetsøyeblikkene' som bidro til at feltet beveget seg bort fra dets eugeniske fortid og inn i en ny verdensoppfatning, hvor nesten alle sykdommer nå forstås som fundamentalt genetiske. Hun påpeker at disse sannhetsøyeblikkene ikke bare ble ervervet av forskere, men også av personer som hadde familiær, intim eller følelsesmessig kunnskap om arvelige sykdommer: pasienter, familiemedlemmer, og forskningsdeltakere. Boken fokuserer på sentrale milepæler innen feltet, som for eksempel innføringen av nyfødt testing.
