Romanen, som ingen annen kunstform, utfordrer sine lesere med omstendigheter som oppstår fra deres eget miljø av sosiale og historiske normer. Den oppmuntrer dem til å vurdere og kritisere sin egen omgivelse. I denne boken analyserer den anerkjente kritikeren Wolfgang Iser sentrale verker innen engelsk fiktiv litteratur, fra forfattere som Bunyan, Fielding, Scott og Thackeray, til Joyce og Beckett. Iser tilbyr en ramme for en teori knyttet til slike litterære effekter og estetiske responser. Hovedfokuset hans ligger på tematikken rundt oppdagelse, der leseren får muligheten til å gjenkjenne manglene i sin egen tilværelse og de foreslåtte løsningene for å balansere dem. Innholdet og formen på denne oppdagelsen er leserens kalkulerte respons – den impliserte leseren. Gjennom å utforske forventningene og forutsetningene som ligger til grunn for alle hans oppfatninger, lærer leseren å 'lese' seg selv på samme måte som han leser teksten.
