I "The Mystery to a Solution" utforsker John Irwin på mesterlig vis den dypere betydningen av den analytiske detektivgenren som Edgar Allan Poe introduserte, samt betydningen av Borges' forsøk på å 'doble' sjangerens opprinnelse hundre år senere. Irwin kombinerer historiske perspektiver, litterær historie og både praktisk og spekulativ kritikk i sin jakt på de underliggende problemstillingene i kriminalhistorier. Hans undersøkelser tar ham med inn i varierte områder, inkludert matematikens historie, klassisk mytologi, den dobbelt-speilede strukturen av selvbevissthet, antropologi forsket av Evans og Frazer, sjakkens struktur, kropp-sinn problematikken, etymologien til ordet labyrint, og mange andre emner. Irwin speiler sjangerens estetiske innvirkning ved å skape i sin studie dynamikken i en detektivhistorie – avdekking av mysterier, ansamling av bevis, sporingen av ledetråder, og den endelige løsningen som binder alt sammen.
