I denne samlingen av essays utforsker J. B. Harley (1932-1991) ideer fra kunsthistorie, litteratur, filosofi og visuell kultur for å utfordre det tradisjonelle, 'positivistiske' perspektivet på kartografi. Han erstatter dette med en teori bygget på ikonologi og semiotikk som redefinerer forståelsen av kart. Harley beskriver et kart som en 'sosial konstruksjon' og argumenterer for at kart ikke bare er enkle representasjoner av virkeligheten, men at de har dype innvirkninger på hvordan rom oppfattes og organiseres. Et sentralt tema er hvordan makt - enten den er militær, politisk, religiøs eller økonomisk - blir nedtegnet på landskapet gjennom kartografi. I denne nyskapende tilnærmingen til kart og kartmaking tar Harley leseren med på en overraskende reise inn i det sosiale og politiske ubevisste.
