I begynnelsen av den arkaiske perioden introduserte den store sangeren Orfeus en ny religion som fokuserte på menneskets sjels udødelighet og dens reise etter døden. Orfeus mente at renhet kunne oppnås ved å unngå kjøtt og avstå fra å påføre skade, noe som ytterligere fremmet jakten på et fredelig liv. Denne nye troen kombinerte elementer fra Dionysisk tilbedelse, inkludert forvandling og rituell ekstase, med orfiske overbevisninger, som resulterte i en kraftfull og opplysende religion som fant sitt uttrykk i mysteriekulter. Utøverne av denne nye religionen skapte et stort legat av poesi, hvorav mye er oversatt i "The Orphic Hymns". Hymnene som presenteres i denne boken ble anonymt komponert et sted i Lilleasia, mest sannsynlig i midten av det tredje århundre e.Kr. I denne turbulente tiden kjempet den hellenske arven for å overleve, samtidig som den nye kristne troen spredte seg overalt. "The Orphic Hymns" gjenspeiler derfor en from åndelighet i form av tradisjonelle litterære konvensjoner.
