I tider hvor politikerne mangler klare visjoner for fremtiden, kan det være på sin plass å vende seg mot litteraturen. "Jonas Gahr Støre" er en banebrytende bok som setter fokus på en av de mest sentrale politiske aktørene i norsk samtid, nemlig Jonas Gahr Støre. Når denne teksten går i trykken, har flere fremtredende politikere fra Arbeiderpartiet oppfordret Støre til å trekke seg, samtidig som høyresiden ser ut til å øke sin oppslutning i målingene. Har tiden for sosialdemokratiet kommet til en avslutning? Dette verket, benevnt "Jonas Gahr Støre. Eit dikt", er et drømmedikt som søker å utforske diktningens betydning i en tid preget av visjonsløshet. Hva ville skje dersom vi plasserte Støre på en øde øy, i kvalfiskens bukt, eller på en flåte hvor han måtte bruke Gerhardsens frakk som seil? Havet blir en levende karakter, en speilflate som både reflekterer virkeligheten og kommuniserer åpenbare tegn på krisen, som for eksempel ekstremvær, trumpisme, og fraværet av sterke venstreradikale bevegelser med klare visjoner for en bedre fremtid. Leif Høghaug beskriver sitt bidrag som «en dråpe i havet», men en dråpe kan være nok til å påvirke helheten. Kanskje er det nettopp gjennom språk og litteratur at vi kan skape grunnlaget for en ny, fremtidsrettet dialog?
