I 1930 besøkte Osip Mandelstam Armenia, hvor han tilbrakte åtte måneder og gjenoppdaget sin poetiske stemme. I løpet av oppholdet ble han inspirert til å skrive en eksperimentell meditasjon om landet og dets eldgamle kultur. Som Henry Gifford beskriver det: 'Armenia førte ham tilbake til sitt sanne jeg, et jeg som var avhengig av det 'indre øret' som aldri kunne svikte en poet.' Mandelstams møte med Armenias røde og okerfargede landskap, eldgamle kirker og klangfulle keramikk ga ham en dyp resonans. I denne perioden begynte han også å diktere 'Gesang des Dante', et uforlignelig forsvar for poetisk frihet og en utfordring til det bolsjevikiske systemet, til sin kone Nadezhda Mandelstam. Dette arbeidet, som ble til mellom 1934 og 1935, har nært slektskap til 'Journey to Armenia' og reflekterer hans siste fase som vandrer.
