'Demokratie und Erziehung', først publisert i 1916, anses som John Deweys mest betydningsfulle verk og et sentralt dokument innen internasjonal reformpedagogikk. I denne boken utvikler Dewey en moderne pedagogikk basert på ideen om at 'oppdragelse' må forstås som en demokratisk erfaring, samtidig som 'demokrati' ses på som et medium for denne undervisningserfaringen. Oppdragelse anses ikke som et redskap for politikk, men realiserer seg selv gjennom demokratiets prinsipper. Skolen blir dermed en 'keimzelle' i den demokratiske samfunnet. Deweys krav om en skole som ikke bare reproduserer samfunnets verdier, men som også fungerer som en arena for samfunnsmessig transformasjon, er fortsatt relevant innen dagens utdanningsvitenskap. Den andre delen av verket inneholder detaljerte beskrivelser av metodikk og didaktikk i skolen som et læringsmiljø, der han fremhever begrepet 'erfaringsbasert læring'. Denne utgaven avsluttes med en.
