I "Er jeg på jorden som de sier" deler Marie Næss en gripende og ærlig skildring av sitt liv som 18-åring da hun frivillig legges inn på akuttpsykiatrisk avdeling på Blakstad. Til tross for den tilsynelatende perfekte bakgrunnen med ressurssterke foreldre og en enebolig i Bærum, lider Marie av indre demoner som fører henne til å sulte seg og selvskade. Når hun begynner å lære seg å bruke heroin ved å følge instruksjoner på YouTube, forsøker hun å dempe de plagsomme stemmene i hodet, men kampen blir bare tøffere. Hun opplever en rekke innleggelse i lukkede avdelinger, får elektrosjokk og legges i belter, men til ingen nytte. Denne sterke fortellingen viser ikke bare kampen mot et system som sliter, men også lyspunktene i mørket – hvor humor, håp og betydningsfulle enkeltmennesker sender lys i en tilværelse preget av kaos og fortvilelse.
