I november 1942 begir en mor og hennes lille datter seg ut på en dramatisk flukt over grensen til Sverige. De forlater et hjemland hvor de har mistet alt fra eiendom til borgerrettigheter. Bare noen dager før hadde M/S Donau forlatt kaien i Oslo, og far, Robert Levin, har gått i dekning. Moren, Solveig Levin, står nå overfor usikkerheten om hun noensinne vil se mannen sin igjen. Historien strekker seg derimot langt tilbake i tid. Med en kombinasjon av varme og skarp observasjonsevne, vever Mona Levin sammen et fargerikt bilde av jødisk familieliv, fra Litauen til Oslo. Hun belyser både sterke kvinneskikkelser og de innenfor familien som er i konstant spenning mellom tradisjon og modernitet. Historien om kjærligheten mellom Solveig og Robert Levin utfolder seg mot en mørk og truende bakgrunn: Jødehatet sprer seg i Europa. I november 1939 kommer de inn i foreldrerollen med datteren Mona i en tid hvor krigen snart vil ryste Norge.
