I skyggen av andre verdenskrig oppsto en skjult gruppe kjent som Rottejegerne, de norske motstandsmennene som deltok i de mest brutale oppdragene for å beskytte landet. De likviderte angivere, torturister og andre nordmenn som samarbeidet med tyskerne. Dette mørke kapitlet av krigshistorien har i ettertid vært lite omtalt. I den sensasjonelle romanen "Rottejegeren", skrevet av den legendariske Kompani Linge-løytnanten Max Manus i årene etter krigen, får leseren et unikt innblikk i livene til disse motstandsfolkene. Hovedpersonen er Manus' alter ego, Freddy, som sammen med en gruppe veteraner søker å finne sin plass i et samfunn preget av traumer og minner fra krigen. Deres forsøk på å bygge en ny tilværelse blokkeres ofte av en avhengighet til alkohol og annen fortvilelse. "Rottejegeren" gir et hardkokt og levende bilde av Norge på slutten av 1940-tallet, en fortelling som avdekker krigens sanne kostnader, formidlet av en forfatter som visste mer om realitetene enn de fleste. Manus skriver med en intensitet som minner leseren om både de psykiske og fysiske arrene fra konflikten: "Det er deilig å kjenne den vidunderlige følelsen av trygghet som berøring av pistol alltid gir ham," uttrykker han, og setter ord på den dype konflikten i sjelen til en krigsveteran.
