Frida Kahlo (1907–1954) uttrykte sin traumatiske livserfaring gjennom en rekke gripende bilder. Etter en nesten fatalt bilulykke i ung alder, samt plager fra sykdom, en turbulent ekteskapelig situasjon, spontanaborter og barnløshet, klarte hun å forvandle sine lidelser til revolusjonerende kunst. I hennes selvportretter, både bokstavelig og metaforisk, møter hun betrakteren med et modig blikk, der hun avviser en skjebne som et passivt offer. I stedet vever hun inn uttrykk for sine erfaringer i et hybrid av både virkelighet og surrealisme, gjennom motiver som hår, røtter, årer, vinranker, slyngplanter og eggleder. Flere av hennes verk fokuserer også på de kommunistiske politiske idealene hun delte med sin ektemann, Diego Rivera. Kahlo beskrev sine malerier som "den mest oppriktige og virkelige måten jeg kunne uttrykke det jeg følte både inni og utenfor meg selv." Denne boken gir en dyp introduksjon til Kahlos rike kunstneriske arv, og utforsker hennes urokkelige vilje som kunstner, samt hennes betydning som maler, feministisk ikon og banebryter.
