I en tidsalder preget av krig og konflikt har litteraturen ofte forsøkt å beskrive de sanne ansiktene av menneskelig lidelse og tragedie. Blant mesterverkene i krigslitteraturen finner vi Curzio Malapartes "Kaputt", en bok som både sjokkerer og beveger. Gjennom sine øyne som krigskorrespondent under andre verdenskrig, formidler Malaparte en gripende beretning fra de mest intense og mørke tidene i Europas historie. Som italiensk statsborger var Malaparte del av Aksemaktene, noe som ga ham en bemerkelsesverdig innsikt i den tyske krigsmaskinens brutale fremferd. Gjennom reiser langs Østfronten, på oppdrag for en italiensk avis, skrev han sine observasjoner i hemmelighet. Boken tar oss med til overdådige middagsselskaper med tyske offiserer, kun for å kontrastere disse med de grusomme scenene av hungersnød og ødeleggelse i smadrede landsbyer. "Kaputt" ble første gang utgitt i Italia i 1944, og etter krigen ble den raskt en internasjonal bestselger. Den ble oversatt til norsk i 1948, men har forblitt et ubehagelig, men viktig kapittel i forståelsen av en av forrige århundres mest katastrofale konflikter. Margaret Atwood beskriver boken som "en trist, forbløffende, skremmende og lyrisk bok" som utforsker de dypeste avgrunnen av ideologisk fanatisme og rasisme. Ian Buruma hedrer Malaparte som en av det 20. århundres mest markante forfattere. Malaparte, som også hadde en tumultuarisk politisk karriere, skrev ikke bare for å underholde, men for å ofre en personlig refleksjon over krigens grusomheter. Hans liv kulminerte med at han testamenterte sitt berømte hus på Capri til Folkerepublikken Kina, en gest som underbygger hans komplekse forholde til både liv og politikk.
