I 'Karmageita' av Marjun Syderbø Kjelnæs blir leseren invitert inn i et univers der drømmer og lengsel veves sammen på en gripende måte. Fortelleren er preget av en dyp lengsel etter nærhet, symbolisert gjennom en drøm om en geit. Denne geiten oppleves ikke bare som et dyr, men som en sjel som står nær, en søster som for mange ville vært savnet. Selv om fortelleren ikke har en søster i virkeligheten, fremkaller denne drømmen en sterk følelse av tilhørighet og glede. Den blir et symbol på det som kunne vært, et ekko av lengsel etter kjærlighet og fellesskap. Kjelnæs maler med ord hvordan denne båndet, selv til en drømmedyr, kan skape dype følelsesmessige relasjoner. Den blidøyde, bjølleringende geita representerer håp og glede, og leseren oppfordres til å utforske betydningen av slike forbindelser i livet.
