Fra psykoanalysens spede begynnelse har det vært en oppfatning om at ikke alle pasienter er like egnet for psykoanalytisk behandling. Mens noen pasienter er i stand til å drømme, assosiere fritt, og forstå samt akseptere analytikerens symbolske tolkninger, ble andre betraktet som mindre mottakelige for behandling eller som psykotiske, noe som medførte frykt for at analysen kunne forverre deres allerede skjøre tilstand. I løpet av sine mange års kliniske erfaring har Franco De Masi utvidet sitt arbeid for å inkludere pasienter som ble ansett som vanskelig å analysere. Gjennom denne utviklingen trådte han inn i nye områder, der psykiske prosesser eksisterer utenfor bevissthetens rammer. I denne inspirerende boken skisserer De Masi sin reise i to deler. Den første delen retter fokus mot ulike aspekter ved tradisjonelt terapeutisk arbeid med 'analyserbare' pasienter. Her drøfter De Masi forholdet mellom psykoanalytiske teorier og modeller, hvordan den analytiske forståelsen av barndommens liv har endret seg gjennom de siste tiårene, samt konseptet om psykisk sannhet og behandlingens varighet.
