Siden innføringen av psykoanalyse har radikale paradigmeskifter forekommet innen filosofi, vitenskap, matematikk og kunst. Vår måte å utveksle informasjon på, hvordan vi interagerer på den globale scenen, og hvordan vi oppfatter oss selv som medborgere har også utviklet seg. Likevel forblir dybdepsykoterapi låst i sitt 1800-tallsbilde, og konseptet er dårlig forstått av de som ikke er dypt involvert i prosessene. "Lover, Exorcist, Critic" tar et dypdykk inn i feltets historie og undersøker den kulturelle og historiske konteksten det oppsto i, samtidig som den forklarer hvordan det utviklet seg til en mer livgivende metode. Alan Michael Karbelnig avdekker de indre mekanismene i dybdepsykoterapi ved å bruke en innovativ tilnærming med tre distinkte sosiale rolleanalogier. Som Elskere skaper psykoanalytikere et varmt og aksepterende miljø; som Exorcister mottar, bearbeider og gjengir de projeksjoner; og som Kritikere analyserer de, konfronterer og utdanner pasientene om selv- og andreskadelige mønstre.
