I "The Analyst’s Torment" vender Dhwani Shah blikket mot analysatorens indre liv og hvordan deres egne følelser og erfaringer påvirker det terapeutiske rommet de deler med pasienten. Boken tar et skritt bort fra tradisjonell psykoanalytisk teori, som ofte holder pasientens indre verden på avstand. I stedet legger Shah vekt på betydningen av den analoge opplevelsen, med fokus på åpenhet og emosjonell ærlighet. Gjennom åtte kapitler analyseres spesifikke følelsesmessige tilstander og deres innvirkning på det analytiske arbeidet, som krever både ansvarlighet og refleksjon. Det er avgjørende at analytikeren er både responsiv og disiplinert i sin tilnærming, noe som igjen fordrer en ferdighet i mentalisering. Boken understreker at evnen til å gå inn i pasientens opplevelser gir terapeutisk mulighet til hjelp. De ubehagelige og ofte fortrengte følelsene som analyseren bærer, kan både hemme og fremme fremdriften i behandlingen. Hver kapitlet konfronterer disse utfordringene, og belyser hvordan det å anerkjenne og arbeide med egne indre konflikter kan være avgjørende for et vellykket terapeutisk forhold.
