I slutten av desember 1817, da John Keats forsøkte å definere "hvilken kvalitet som former et menneske med prestasjoner, spesielt innen litteratur," myntet han begrepet "negativ kapasitet". Han forklarte dette som "å være i usikkerhet, mysterier og tvil, uten en irritabel søken etter fakta og fornuft." Siden den gang har negativ kapasitet hatt stor innflytelse på vurderinger av Keats' verk, men også dukket opp i andre sammenhenger, fra moderne poesi til punkrock. Essaysamlingen i denne boken gir en samlet oversikt over noe av historien knyttet til negativ kapasitet, og foreslår nye modeller og retninger for fremtidig utforskning innen både akademisk og populær diskurs. Boken tar ikke stilling til en bestemt forståelse av negativ kapasitet blant de mange alternativene, som radikal empati, selvutslettelse, filosofisk skepsis eller feiring av tvetydighet; i stedet anerkjenner den den flerdimensjonale naturen av negativ kapasitet. Bidragene i boken behandler.
