Som med alt annet i livet mitt, var ikke nedstigningen til Helvete så enkel. Da jeg hoppet inn i portalen, forventet jeg å finne Syndene på den andre siden. Jeg trodde jeg skulle finne mine folk - demonene - ventende og klare. Det jeg fant var flammer, brann og aske. Apokalypsen hadde ikke ventet på meg; den hadde allerede begynt. Helvetes barrierer kollapset på seg selv, noe som gjorde oppgaven min med å finne Syndene uendelig mye vanskeligere. Da Rytterne og jeg satte ut på vår reise for å finne dem, oppdaget vi at ikke alt er hva det ser ut til. En hvithåret leiemorder fortalte meg en gang at jeg måtte være forsiktig med det onde som gjemte seg i åpen sikt. Jeg skulle ha hørt på henne. Kampen om Helvete har begynt, og ansvaret for å redde det hviler helt og holdent på mine skuldre. Men for å vinne - for å overleve - må jeg avdekke hemmelighetene fra fortiden hvis noen av oss skal få se fremtiden. Jeg vil ta det som er mitt, selv om jeg må blø for det.
