I denne gripende debutantantologien tar Michele Bombardier leseren med inn i en verden preget av tro, sykdom, død og ikke minst, menneskelig kontakt. Med både humor og medfølelse skildrer hun ikke bare sin egen familie, men også pasienter, elever og fremmede. "What We Do" er en oppfordring til empati og en invitasjon til å lytte til det som ligger under overflaten. Menneskene som befolker disse diktene trer frem i et rikt og kjærlig detaljnivå, og får en åpenbarelse som gjør at de alle fremstår som en del av familien. Kjernen av "What We Do" handler om overlevelse, hvor raskt ting kan gå i oppløsning, og hva det innebærer å leve i skyggen av tap. Den motstandsdyktige og modige sonett-syklusen i denne samlingen gjør nettopp det poesi skal: Den vekker oss til bevissthet om oss selv og dem rundt oss, enten det er familie eller fremmede, med rytmer og former som arbeider mot sorg og smerte. Dette er dikt fra et liv fullt ut levd – portrettdikt, familiedikt, samt dikt om sorg, glede og helbredelse. Jeg beundrer deres oppmerksomhet på detaljer og deres klare og ærlige språk.