I «Frimureri og den antikristne bevegelsen» fra 1930 presenterer William Joseph Roach en grundig analyse av frimureriets rolle i forhold til kristendommens utvikling og utfordringer. Boken utforsker de ideologiske og sosiale implikasjonene av frimurerbevegelsen, og peker på hvordan dens prinsipper og praksiser har vært i konflikt med kristne verdier gjennom historien. Roach argumenterer for at frimureriet ikke bare utgjør en sekulær motbevegelse, men reelt en anti-kristen kraft som søker å undergrave tradisjonelle trospremisser. Med sin dyptgående research og historiske referanser, gir boken leserne innsikt i den skjulte innflytelsen frimureriet har hatt på både samfunn og religion, og utfordrer dem til å reflektere over konsekvensene av disse interaksjonene.
