I boken "Ezra og Nehemja" utforskes viktige hendelser i løpet av den post-babylonske eksilperioden da jødene gjenoppbygde sitt samfunn i Jerusalem. Både Ezra, en prest og skriftlærd, og Nehemja, en leder og forvalter, spiller sentrale roller i denne historiske narrasjonen. Ezra er kjent for å ha gjeninnført Guds lov blant folket, mens Nehemja fokuserer på gjenoppbyggingen av Jerusalems murer og etablere sikkerhet for innbyggerne. Sammen viser de styrken i tro, lederskap og samfunnsbygging i møte med motstand. Boken gir leseren et unikt innblikk i hvordan tro og handling kan forandre en hel nasjon og gi håp til en ødelagt verden.
