«Killing Time» er en gripende selvbiografi skrevet av Paul Feyerabend, som ble fullført bare noen uker før hans død i 1994. Boken tar oss med på en reise fra hans isolerte barndom i en lavere middelklassefamilie i Wien til den internasjonale akademiske scenen, hvor han ble anerkjent som en av dette århundrets mest innflytelsesrike intellektuelle. Feyerabend skildrer sine opplevelser som soldat i den tyske hæren på den russiske fronten, hvor tre kuler etterlot ham funksjonshemming, impotens og livslang smerte. Han deler også sine minner om den lovende karrieren som operatenor, en lidenskap han bar med seg hele livet. Gjennom boken møter vi en rekke bemerkelsesverdige personer, fra Martin Buber til Bertolt Brecht, samt hans utallige kjærlighetsforhold, fire ekteskap, og en karriere så mangfoldig at han i perioder innehadde faste stillinger ved fire universiteter samtidig. Selv om boken ikke primært er skrevet som en intellektuell selvbiografi, gir «Killing Time» et innblikk i de mennesker, ideer og konflikter som har preget hans liv i løpet av 60 år. Feyerabend skriver åpent om sitt komplekse forhold til mentoren Karl Popper, vennen og motstanderen Imre Lakatos, og hans reaksjoner på å bli ansett som den 'verste' av sin samtid.
