Familien er alt... Jeg har alltid visst at faren min var en kald, hjerteløs mann. Men da han tok inn Elle Castlemaine og datteren hennes, som var fortapt og trist, i hjemmet vårt, bare en måned etter at moren vår døde, frigjorde han noe dypt og voldsomt i meg. Jeg brydde meg ikke om at de hadde mistet hjemmet sitt. Jeg brydde meg ikke om at faren var bak lås og slå. Jeg brydde meg ikke om at han hadde sviktet den beryktede mafia-bossen Stidda, Benjamin Rossi, og at livene deres dermed var i fare. Alt jeg kunne tenke på, var henne. Ryth. Jeg ønsket å skade henne. Ønsket å få henne til å vri seg i smerte. Jeg ville ha henne til å betale for de lydene som kom fra farens soverom. Da han satte en ring på mors fingre, ble Ryth min. Min å mobbe. Min å knuse. Og jeg vil bruke brødrene mine til å oppnå det. Hun vil bli vår favorittbesettelse. Vår syke, torturerte lek. Hun vil bli den eneste tanken i hodet mitt, til det å ikke tenke på henne river meg i stykker. Jeg vil hate henne. Jeg vil hate henne så mye at det gjør vondt...
