G. D. Watson (1845-1924) var en av de mest innflytelsesrike og elskede predikantene i den sene 1800-tallet og tidlige 1900-tallets hellighetsbevegelse. Hans innflytelse lever videre i dag gjennom hans mange skrifter. Watons ydmykhet kombinert med en bemerkelsesverdig intellektuell dyktighet og en dyp forståelse av åndelig sannhet gjorde ham til en unik skikkelse. I en alder av trettiår, etter å ha vært en vellykket pastor, opplevde han en dyp hengi til Gud som totalt forandret både hans liv og tjeneste. Etter flere års arbeid som pastor følte Watson seg kalt til evangelisk arbeid. Dette førte ham ut på reiser over hele USA, og han holdt senere møter i England, Vestindia, New Zealand, Australia, Japan og Korea. Dr. Levin P. Causey beskrev Watson som en person som står i særklasse, med en sjelden genialitet; han var ingen kopist, men tenkte på sin egen måte, i tråd med sin unike stil. Han var i stor grad selvutdannet og utviklet sin retorikk i henhold til egne prinsipper, noe som gjorde hans bidrag til bevegelsen spesielt verdifulle.