'Ohtupäike väikestel majadel' er en refleksjon over livets reise mot alderdom, der det som skiller seg ut, er måten denne reisen fører oss tilbake til barndommens uskyld. I en tid hvor alt fortsatt var mulig, finnes det en dypere forståelse av paradokset ved å bli eldre. Boken undersøker hvordan aldring og barndom er nært sammenvevd; det er i barndommens minner vi kanskje finner ledetråder til livets mysterier. Med en ny tid rundt oss, beveger vi oss gjennom rommene av fortiden, der vi kommuniserer med de som nå er borte. Er det vi selv som henger etter i tidens gang, eller er tiden i ferd med å distansere seg fra oss? Kanskje vi trer inn i en forunderlig, uoppdaget framtid, et område vi ennå ikke har kartlagt. Bokens dyptgående temaer inviterer leseren til å reflektere over egen tilværelse og de ukjente veiene som fortsatt venter på å bli utforsket.