Når et kirkebygg brenner, inntreffer en unntakstilstand i lokalsamfunnet. Innbyggere strømmer mot branntomten, og grupperer seg rundt restene av det brennende bygget, hvor de åpenhjertig uttrykker sin sorg og sjokk over tragedien. Det er ofte de som sjelden besøker kirken, som viser de sterkeste følelsene. Brannen etterlater et sårt tomrom som lokalsamfunnet ivrig ønsker å fylle ved å gjenoppbygge kirkebygget. Men hva skal erstatte det gamle bygget? Bør man bygge en nøyaktig kopi, eller er det på tide med en moderne, funksjonell kirke? Uenigheten rundt dette spørsmålet vokser raskt til en langvarig og bitter konflikt. Hva er grunnen til at en brann i et kirkehus utløser så mye engasjement og sterke reaksjoner? Hvordan kan dette forklares i en tid hvor sekularismen preger samfunnet, medlemstallene i Den norske kirke synker, og diskusjonen om nedlegging av kirkebygg blir stadig mer aktuell? Hva er det med kirkebyggene som berører folk så dypt? I denne boken tilbyr Ingrid Staurheim en omarbeidet utgave av sin avhandling, som utforsker de komplekse sammenhengene mellom kirkebygg og identitet. Basert på flere års forskning, dykker hun ned i det sterke forholdet mellom lokalsamfunn og deres kirker, og menneskenes dype tilknytning til disse bygningene.
