Der Name des Windes (Die Königsmörder-Chronik, Bd. 1)

I prologen til 'Der Name des Windes', den første boken i 'Die Königsmörder-Chronik', blir leseren møtt av en dyp og tautullig stillhet. Det er kveld, og vertshuset 'Wegstein' står stille og rolig—en påminnelse om det som er fraværende. I denne stillheten er det som om vinden, hvis den hadde blåst, ville ha gitt liv til trærne og fått vertshusskiltet til å knirke i takt med bevegelsene rundt. Vi kan forestille oss at hvis stedet hadde vært befolket, ville latter og livlig samtale ha fylt rommet, men alt dette mangler. Bare to menn sitter sammen i et hjørne, der de drikker med en stille beslutsomhet, mens de unngår dype samtaler om bekymringsfulle nyheter. Denne innstillingen til det som skjer rundt dem gir en indikasjon på alvorligheten i situasjonen, og det er nettopp denne atmosfæren av uro og stillhet som setter tonen for det fantastiske eventyret som følger. 'Der Name des Windes' lover å ta leserne med på en reise gjennom en verden fylt med magi, legender og mysterier, gjennom øynene til en av litteraturens mest minneverdige helter.