I løpet av studiene sine i Marburg mottok Hans Jonas (1903-1993) viktige impulser fra sin filosofiske lærer Martin Heidegger, men også fra den protestantiske teologen Rudolf Bultmann, noe som resulterte i et livslangt akademisk vennskap med sistnevnte. Ifølge den tolkende tilnærmingen som presenteres i denne boken, er Hans Jonas en del av den 'marburgske hermeneutikken' som er formet av både Heidegger og Bultmann, samt deres respektive studenter. I tråd med Dieter Henrich anses dette som en 'konstellasjon' som er preget av både tilknytning og distanse. Bidragene i denne boken er hentet fra en internasjonal og tverrfaglig konferanse i Marburg, og de utforsker ulike spor av marburgske konstellasjoner i Jonas tenkning. På denne måten åpner de opp et viktig kapittel i den intellektuelle historien, som belyser forholdet mellom filosofi og teologi.
