I Nabokovs debutroman 'Mary', skrevet i 1925, tar leseren del i en gripende fortelling om ungdom, første kjærlighet og nostalgi. Boken viser tydelig Nabokovs sensuelle beherskelse av språket, lik hans øvrige tidlige mesterverk. Historien finner sted i et romhus i Berlin, hvor en samling seriøse og komiske russiske migranter bor. Lev Ganin, en energisk ung offiser som står mellom fortid og fremtid, gjenopplever sin første kjærlighet. Minnene om Mary er fylt med ungdommelig friskhet og den idylliske atmosfæren fra det før-revolusjonære Russland. I sterk kontrast til hans milde minner, møter Ganin en lite flatterende leieboer som bor i rommet ved siden av, som han oppdager er Marys ektemann. Han er midlertidig skilt fra henne på grunn av revolusjonen, men de venter hennes ankomst fra Russland.
