I boken "Knowledge as Commons" leverer Prabir Purkayastha en betydningsfull analyse av debatten rundt immaterielle rettigheter. Han utforsker den historiske utviklingen mot privatisering av kunnskap, og setter vitenskap, teknologi og oppkomsten av moderne nasjoner inn i en bredere historisk kontekst. Purkayastha stiller sentrale spørsmål som: Er det samfunnets behov som driver vitenskap og teknologi, eller er det utviklingen innen disse feltene som former historiens gang? Har denne dynamikken endret seg over tid? Gjennom sin argumentasjon avdekker han hvordan kapitalismen, med sitt ensidige mål om profitt, gjør krav på eierskap til menneskets kunnskap og dens produkter, og dermed innfører restriksjoner gjennom patenter og immaterielle rettigheter. Neoliberal politikk fra Vesten har skapt et globalt system der kunnskap, en ubegrenset ressurs, kunstig gjøres knapp, mens begrensede ressurser som vann og ren luft betraktes som om de var uendelige. Purkayastha argumenterer for at den raske teknologiske utviklingen, fra legemidler til elektronikk, bør sees på som en mulighet til å. Hans arbeid inviterer leserne til å reflektere over de dype implikasjonene av kunnskapens rolle i samfunnet og hvordan vi kan gjenopprette verdien av kunnskap som et felles gode.
