Læreren Kouhei er en alenefar som ikke har noen matlagingsferdigheter. Den lille, sjarmerende datteren hans, Tsumugi, har svake minner om morens matlaging, ettersom hun gikk bort for en tid tilbake. En dag, mens de er i parken, møter de en tenåringsjente som sitter og spiser riskaker, samtidig som hun gråter – om det er av glede vet man ikke. Jenta fører Kouhei og Tsumugi til restauranten til moren sin, hvor de endelig får smake på hjemmelaget mat igjen etter lang tid. Dette er en hyllest til hvor mye mat kan binde mennesker sammen, og hvordan gode minner kan gjenoppstå gjennom enkle måltider.
