Barokkepoken, som strakte seg over hele Europa fra 1600 til 1780, ble preget av dramatiske kunstverk som først ble skapt av italienske kunstnere. Disse kunstnerne introduserte dynamiske komposisjoner og sterke kontraster mellom lys og mørke. Stilen spredte seg raskt, og mange kunstnere tilpasset den etter lokale tradisjoner, noe som resulterte i en rekke unike uttrykk. Barokken ble kjent for sine monumentale historiske malerier og storslåtte portretter, som imøtekommet herskernes behov for prakt og visdemonstrajsoner av både verdslig og religiøs makt. Den barokke stilen ble det foretrukne valget for europeisk hoffkunst. Den siste fasen av barokken, kjent som rokokko, begynte rundt 1720 og var preget av en økt fokus på lekenhet og intimitet.
