I 'Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt' tar Ingvild Lothe leseren med på en uventet reise gjennom et univers av komplekse følelser og brutale sannheter. Samlingen av dikt er preget av både humor og alvor, og Lothe benytter seg av dristige påstander og overraskende overganger som kan oppleves både skarpe og ufattelige. Diktene skildrer et jeg som er plaget av skam og anger, fanget i en tilstand av apati og isolert sinne. Hver tekst fanger en råhet som mange vil kjenne seg igjen i, og gir et klart uttrykk for de sårbare sidene ved det å være menneskelig. Kritikerne har rost Lothe for å gi plass til en kvinnelig hovedperson som lever ut sine bølger av følelser — fra frykt om kjærlighet til kompliserte forhold til seg selv. Dette er poesi med en attityd som utfordrer normer, og ser det politiske i å være en uperfekt kvinne i dagens samfunn. Det er en samling som fanger smerten ved å vokse opp og føle seg malplassert, og som samtidig stiller spørsmål ved hva det vil si å være ung i en selfie-preget tidsalder. Lothe fremstår som en skoleeksempel på moderne poesi som både er tidløs og relevant.
