I en støvete bakgate i Casablanca oppdager forfatteren Joakim Kjørsvik en valp som er til salgs, som han gir navnet Nana. Tre år senere, i en annen bakgate på Sagene i Oslo, dør hunden, og tapet rammer Kjørsvik dypere enn han hadde forventet. Denne erfaringen danner grunnlaget for en gripende og sår diktsamling, hvor minner, myter, reiseskildringer, sorgnotater og kjærlighetsbeskrivelser veves sammen i en kunstnerisk helhet. "Min døde hund" fungerer som en minnestøtte over Nana, en trofast følgesvenn i menneskets søken etter nærhet og omsorg. Boken inviterer leseren til en refleksjon rundt båndet mellom menneske og dyr, og de emosjonelle avtrykkene et slikt forhold etterlater.