I boken "Skapelsens sukk og klage" utforsker Kari Løvaas dypt menneskets selvforståelse som både en skapelse og en skapende kraft. Hun reflekterer over vår eksistens i lys av vår unike posisjon som både hevet over og fordervet i forhold til andre skapninger. Gjennom et kreativt essayistisk format, som tar form av et «bestiarium», presenterer Løvaas omsorgsfulle lesninger og frimodige assosiasjoner, som omfatter en rekke mytiske og litterære figurer og skapninger. I den første delen av dette bestiariet transporteres leseren inn i et landskap hvor Selma Lagerlöf en gang skapte den gripende karakteren Keiseren av Portugalia, en värmlandsk versjon av Kong Lear. For Løvaas, som selv har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöfs narrekonge en viktig veiviser mot en utopisk visjon: et samfunn der menneskelig utvikling handler om fellesskap og ikke om sortering eller perfeksjonering. Dette er en fortelling som fremhever beskyttelse basert på tillit, snarere enn frykt. Blant de øvrige veiviserne Løvaas trekker frem er betydelige forfattere og tenkere som Walter Benjamin, Karin Boye, Lars Ahlin, Paul Celan, Lars Amund Vaage og Kerstin Ekman.
