Irina Odoevtseva (1895-1990) var en anerkjent poet og forfatter fra den Serebrjanogo veka, kjent for sine verk som 'Ballady o tolchenom stekle' og memoarene 'Na beregakh Nevy' og 'Na beregakh Seny'. I sin tid i eksil ble hun også kjent som prosaist, med totalt fem romaner, en rekke noveller og essays til sitt navn. 'Izolda' er en av hennes mest bemerkelsesverdige romaner, som har vekket stor interesse både blant landsmenn i utlandet og innen den internasjonale presse. Tittelen viser til den berømte middelalderlegenden om Tristan og Isolde, en fortelling om kjærlighet som er like sterk som liv og død. Denne referansen gir en dypere dimensjon til fortellingen. Den kjente forfatteren Vladimir Nabokov oppsummerte handlingen med noen få strøk: 'En kjent brekk som preger vår tid. Bekjente dansesteder, cocktails, kosmetikk. Legg til denne berømte emigrantmelankolien, og bakteppet er klart.' 'Izolda' utforsker skjebnen, de blinde slagene som raserer det vante og forståelige liv, og gir leseren et innblikk i en verden sett gjennom mystiske øyne.
