I "Kornboka" av Åsmund Bjørnstad utforskes den fascinerende historien om korn og hvordan det har bidratt til formingen av sivilisasjoner gjennom tidene. Boken belyser de biologiske egenskapene og mutasjonene av kornsorter vi fremdeles nyter godt av i dag, og binder dette sammen med vår kultur, språk, religion og samfunnsstrukturer. For tusenvis av år har menneskeheten levd av stivelsesrike grasfrø, men hvordan vil vår avhengighet av kornet utvikle seg i fremtiden? Kornets reise begynte for 10-12 000 år siden, da mennesker først begynte å temme det, først i Midtøsten og deretter i regioner som Kina, Mellom-Amerika, Afrika og India. Disse tidlige husholdningsformene ble etter hvert genetisk endret for å tilpasse seg livet med mennesker, noe som førte til en betydelig økning i befolkningen. Kornets holdbarhet gjorde det til verdens første valuta, og det la grunnlaget for klasseskiller og kompleksiteten i samfunnsutviklingen. Skriftspråk og tallsystemer oppsto i takt med utviklingen av kornsamfunn. Boken tar også for seg de kulinariske tradisjonene rundt kornplanten; i Kina ble det kokt, mens det i Midtøsten ble malt til mel og bakt til brød. På samme tid har muligheten til å brygge øl vært tilgjengelig for alle. Gjennom de siste tiårene har DNA-sekvensering avdekket mye om genene som har gjort det mulig å temme kornslag som hvete, ris og mais. Dette, kombinert med ny arkeologisk forskning, gir innsikt i de mange unike historiene knyttet til korn. Kornets biologiske historie er i stor grad også historien om vår mat. Den enorme rikdommen på mutasjoner har gjort så kornproduksjonen økte dramatisk i løpet av det 20. århundre. Til tross for en tredobling av den globale befolkningen, har kornpriser generelt vært synkende, unntatt under verdenskrigene og i enkelte økonomiske bobler. I dag er kornet en kritisk ressurs for de syv milliarder innbyggerne på jorden, men hva med fremtiden? Kan vi på sikt mette ti milliarder mennesker? Bør vi fokusere mer på kornproduksjon i stedet for husdyrhold? Og er det i det hele tatt sunt for oss? Fra å være et symbol på overflod står korn, spesielt hvete, nå overfor kritikk på grunn av helseproblemer som cøliaki, diabetes og fedme. Samtidig er det et økende krav på 'ekte' urkorn. Er de virkelig bedre? Kanskje kan svarene finnes i denne boken, som er delt inn i tre deler: "Fra gras til korn", "Fra korn til bord" og "Kornet i verdensøkonomien".
