Krapp's Last Tape and Other Shorter Plays av Samuel Beckett

"Krapp's Last Tape" ble første gang framført av Patrick Magee ved Royal Court Theatre i oktober 1958. Stykket er beskrevet som 'et solo, hvis det er ordet, for én stemme og to organer: ett menneskelig, ett mekanisk.' Det er en kort tekst, men samtidig regnes det som et av de mest originale og betydningsfulle stykkene i sin lengde som noen gang er skrevet. Denne utgaven samler "Krapp's Last Tape" sammen med Beckett's øvrige kortere verker, omtalt som 'dramaticules', som er skrevet for scenen. Det vil også bli supplert med en kommende Faber-utgave av dramatiske arbeider skrevet for radio og lerret. Stykkene er ordnet kronologisk etter når de ble skrevet, og viser Beckett's lakoniske midler og medfølende mål i sin dramatiske visjon. I stykket uttrykker Krapp følelser om livet sitt med den gripende setningen: 'Her avslutter jeg dette båndet. Eske - [Pause.] - tre, spole - [Pause.] - fem. [Pause.] Kanskje mine beste år er forbi. Da det var en sjanse for lykke. Men jeg ville ikke ha dem tilbake. Ikke med ilden i meg nå. Nei, jeg ville ikke ha dem tilbake. [Stirrer livløst foran seg.]"