Sommeren 1945 var en kritisk tid for Danmark, der var preget av striden om nasjonens sjel. Etter befrielsen i mai planla Frihedsrådet og de politiske partiene å gjennomføre et folketingsvalg innen utgangen av oktober. Denne lange valgkampen var en kamp for å vinne velgerne tilbake til de etablerte partiene. Socialdemokratiet sto overfor en reell trussel fra kommunistene, som hadde styrket sin posisjon gjennom sin innsats under motstandskampen siden 1941. Samtidig fryktet de borgerlige partiene den nye bevegelsen Dansk Samling, som appellerte til velgere med borgerlige verdier, men som også støttet den aktive motstanden. I tillegg var landet i gang med et omfattende rettsoppgjør mot de som hadde samarbeidet med nazistene. De som hadde spilt mindre roller, ble raskt stilt til ansvar, mens de mer prominente aktørene måtte vente lenger på å møte sin skjebne. Kritikken av modstandsbevægelsen og dens motiver begynte å vokse allerede sommeren 1945, med politiske debatter i Folketinget som satte fokus på de moralske implikasjonene av krigens hendelser. Dette samt temaer som stikkerlikvideringer og beskyldninger mot kjente personer, som Kaj Munk, for å ha samarbeidet med nazistene, preger denne turbulente perioden i dansk historie.
