I boken "Kristendemokrati" tar Erik Lunde for seg essensen av kristendemokratiets rolle i den politiske debatten, hvor tvilen, fremfor troen, blir sett på som det mest avgjørende bidraget. Når Europa ble lagt i ruiner etter andre verdenskrig, oppstod de kristendemokratiske partiene som nøkkelaktører, drevet av en grunnleggende skepsis til tanken om at politikken kunne skape et perfekt samfunn. Lunde argumenterer for at det ikke finnes noen fullkommen politikk eller ideelt samfunn; snarere mener kristendemokratene at et samfunn bygget på prinsipper fra det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvar, kan gi oss det mest humane samfunnet mulig. Til tross for den historiske betydningen av kristendemokratiet i Europa, er det fortsatt lite kjent i Norge. I denne boken fremhever Lunde behovet for en fornyet tilnærming til kristendemokratiet i dagens samfunn, hvor menneskeverdet ofte blir overkjørt av materielle verdier, og antallet mennesker i fattigdom øker. Forfatteren peker på at i en tid der individet nesten har blitt en vare i den økonomiske konkurransen, og personvernet ofres for teknologi og effektivitet, må nestekjærligheten og tvilen om muligheten for et perfekt samfunn få større plass i politikken. "Kristendemokrati" er en viktig oppfordring til refleksjon rundt hvordan vi kan bygge et mer rettferdig og medmenneskelig samfunn.
